Mølla ble nedlagt i 1961 og fram til 1995 skjedde det ingenting. Da fikk Blaker og Sørum historielag overdratt mølla. Siden den gang har de arbeidet på dugnad for å restaurere anlegget.
Adopsjon
Historielaget har stått på, men det er klart de setter pris på den hjelpen de kan få. Og nå har sjuende trinn ved Fjuk skole bestemt seg for å ta i et tak de også. De har rett og slett adoptert Slora mølle og vil fra nå av arbeide for å gjøre den mer kjent. Hvert år skal de lese og lære om mølla og samfunnet den var en del av. De skal besøke mølla hver vår skal de rydde der. De skal også møte folk som har god greie på slike møller og om lokalhistorien forøvrig.
Stafett
Før sjuende trinn slutter for sommeren besøker de neste års sjuende trinn forteller hva de vet og hva de har gjort, for så å gi stafettpinnen videre til dem. På den måten blir dette som en stafett – og det spesielle er at stafetten ikke er knyttet til en sport, men til et kulturminne. Det norske språket har fått et nytt og langt ord: kulturminneadopsjonsstafett (puh!) (oppgave: si ordet baklengs......).
FØRSTE ETAPPE – BLI KJENT MED OMRÅDET
Første etappe i stafetten var å gjøre seg kjent med mølla. Hvordan ser den ut? Hvor ligger den? Hvor stor er den? Hvor høy er den?
En lur ting å gjøre når man skal starte arbeidet med å finnet ut av noe, er å bli kjent med det man skal undersøke. Derfor ble det bestemt at elevene skulle ta en tur og se på nærmere på mølla og dens omgivelser.
Noe som også er lurt er å invitere med seg noen som kan fortelle om det man skal undersøke. Derfor kontaktet de en dame som vet masse om jordbruket i gamle dager. Hun heter Inger Johanne Lyngø og jobber på Norsk Landbruksmuseum på Ås. Se mer om museet her: http://www.umb.no/?avd=48
Sammen med Inger Johanne var også Kjersti Eggum fra Sørum kommune, Dag- Einar Hellerud fra Blaker og Sørum historielag og Bjørn H.S. Kristiansen fra kultur.akerhus.
Sammen med lærer Harald Inge Sundal, møtte elevene opp ved Slora mølle den 14. mai 2008 kl. 09.00. Inger Johanne fortalte om hvordan hun tar fatt på arbeidet når hun skal undersøke kulturminner.
1. Først går man rundt og ser, samtidig som man stiller spørsmål: Hva er dette? Hva er det laget av? Hvordan er plassering i terrenget? osv. osv. Hele tiden tar man bilder.
2. Når man har gjort seg kjent med området, kan man forsiktig begynne å rydde ting fram fra buskas og kratt, slik at man har muligheten for å se ting litt bedre. Så tar man flere bilder, og gjør notatet m.m.
Etterpå snakket hun om hva man vet om Slora Mølle i dag.
Elevene fikk utdelt fotoapparater og ble delt inn i grupper. Deretter tok de området og bygningen i øyesyn. De fikk et ark og ble bedt om å finne: to møllesteiner, demningen, vannrør, m.m.
Samlet gikk vi igjennom befaringene. Neste steg var å rydde forsiktig fram ulike deler av mølle-anlegget; noen kvernsteiner, dammen, vannrøret m.m.
Til slutt på programmet snakket elevene, Inger Johanne og Bjørn om hva vi ad ulike omveier allerede visste om Slora Mølle. For det er ofte slik at vi vet alltid noe, og sammen kan det bli ganske mye. Et nyttig verktøy er er å spørre seg selv om : Tid, Sted, Sosialt sjikt og Kjønn.
Hva vet vi om Slora Mølle?
Når man skal starte opp et arbeide med å skaffe kunnskap om noe fra gamle dager, kan det være lurt å kartlegge det man allerede vet. Ved hjelp av fire spørsmål kan man få i gang tankevirksomheten; tid?, sted?, sosialt sjikt? og kjønn?. Med utgangspunkt i disse kan man får oversikt over det man allerede vet, og komme på sporet av ting man vil undersøke videre:
Ved å tenke med disse ordene, fikk vi fram en mengde forestillinger. En oppgave vil være å undersøke videre om våre forestillinger er riktige eller ikke.
Tid: hvilket tidsrom snakker vi om?
Slora mølle slik det står fram i dag ble bygget i 1920 og var i drift fram til 1961. Men det har ligget møller her lenger.
Sted: hvor er vi hen i verden?
Selve området kalles Toreid. Mølla ligger i en fordypning, ved en elv. Vi er midt i et jordbrukslandskap. Mølla er og var omgitt av gårder.
Dette er på landsbygda, langt fra byer og sikkert antakelig avsidesliggende. Her lå man etter i i forhold til siste nytt, moter og trender. På den annen side var det et område med ganske mye folk og i hverdagen skjedde nok både det ene og det andre.
Sosialt sjikt: hvem handler det om? de rike? de fattige? alle?
Vi snakket om at dette var bønder som for det meste hadde det de trengte. Vi tror det var en viss forskjell med tanke på rikdom, men ikke enorme forskjeller. Ikke alle eide en gård, så det var sikkert en god del som jobbet for gårdbrukerne.
Vi tenker oss kanskje at mølleren var en person med en viss anseelse. Han var ansatt ved mølla og hadde sikkert høyere inntekt enn vanlige jorsbruksarbeidere. Det betyr at å jobbe ved mølla muligens hadde prestisje.
Kjønn: var mølla et sted for menn eller kvinner?
Vi tror at Slora Mølle var en mannsarbeidsplass. Antakelig var det noen eldre karer som hadde jobb. Vi tror også at det et sted hvor ungdom kunne få arbeid, og da mener vi gutter i konfirmasjonsalder og oppover. Ingen av oss tror vel at dette var et sted hvor kvinner var, hverken som kunder eller som arbeidere. Kanskje var møllerens kone og døtre å se? Men produktet som ble laget, nemlig mel, var i høyeste grad noe som hørte kvinnene til, i og med at kvinnene hadde hånd om matlagingen.